tirsdag 13. november 2012

En hilsen fra OLDEFAR ??

Dette er ei litt underlig historie.
Da min datter Linda ble døpt, fikk hun et gullhjerte
og et lite armbånd med ei plate på av farfaren sin.
Jeg var fryktelig redd for at di skulle bli ødelagte eller forsvinne på en eller annen måte.
Så de ble tatt godt vare på.

Linda's navn ble aldri gravert inn på plata, selv om jeg hadde seriøse planer om å få det gjort.
Linda har i alle år vært utrolig flink til å ta vare på alt hun hadde.
Hun har alltid hatt god oversikt over hva hun har fått og hos hvem.
Likeså er det med alle smykkene hun har fått oppgjennom årene.

Det er i dag 14 år siden bestefaren døde.
For litt over 2 måneder siden fikk Linda ei datter som skulle hete Mathea...
...og for ca. 1 måned siden ringte det en telefon til Linda.
Gullsmed-forretningen hadde funnet et armbånd som de mente tilhørte henne.
Linda kjente det ikke helt igjen da hun så det,
men da jeg fikk se det var jeg helt bombesikker på at armbåndet var kommet til rett adresse.

Stemplet på posen stammet fra ei forretning som ble nedlagt for over 5 år siden.
For over 5 år siden hadde altså Linda levert armbåndet for å forlenge det,
slik at hun kunne bruke det etter at  hun var blitt voksen.
..men slik ble det ikke.

Linda fikk ordnet nytt lås på kjedet og fikk gravert inn navnet til Mathea.
Mathea hadde vært bestefar's aller første oldebarn,
og jeg er sikker på at han hadde vært verdens stolteste i dag.

Kanskje oldefar mente at Mathea skulle overta armbåndet?
Det rare var at Linda i løpet av disse årene ikke hadde savnet armbåndet,
eller husket at hun hadde levert det hos gullsmeden.

Her får Mathea prøve armbåndet for første gang

Det blir satt stor pris på at armbåndet er kommet til rette.


 Et nydelig lite smykke, til ei skjønn jente.


Kanskje oldefar våker over Mathea mens hun sover.

Det er mange som den dag i dag savner bestefar  




Ingen kommentarer: