onsdag 21. februar 2018

Retro kaffekjele


Søstera mi ønska seg en kaffekjele som ga henne gode minner fra barndommen.

Hun har en gammel vedkomfyr, og oppå den har hun sett for seg en slik kaffekjele.
Et stilleben som sikkert hadde vært flott i kjøkkenet hennes.

Slik ser kjelen ut når den er ny.

 Ei venninne av meg, viste meg bilder av forskjellige gamle ting som hun ville selge.
Kjelen som det er foto av nedenfor, hadde hun bestemt seg for å kaste.
"Ingen er vel interessert i å kjøpe denne!" sa hun
og føyde til "Se så slitt den er..
mangler tropp på lokket og et stykke på hanken er også borte"

Jeg tenkte med det samma på søstera mi,
og det endte med at jeg ville berge dette klenodiumet.





Kaffekjelen ser absolutt godt brukt ut.
Et godt tegn på lang og tro tjeneste.
 Derfor tror jeg den skulle bli flott til
den gamle vedkomfyren.


 Lokket var desidert den største utfordringen.
Det var mange hakk og bulker i det.
Troppa manglet,
og det var et stort hull der den skulle vært.


 Hvordan skulle jeg klare å reparere lokket best mulig?
Jeg tenkte ei god stund på dette.
I mellomtiden var kjelen satt på vent i kjøkkenskapet.
Konklusjonen ble at jeg aller først måtte prøve å rette ut bulkene.


Ei godt brukt skrustikke bodde i garasjen.
Jeg festet en hammer til denne, og brukte en liten hammer for å rette ut bulkene med.
Jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg ikke klarte å klekke ut denne idéen selv.
Gjennom Internett kan man nemlig lære eller få idéer til mye rart.

Jeg fant raskt ut at denne metoden ble noe voldsom mot det tynne metallet.

"Nå var gode råd dyre" eller noe sånt..

Jeg pakket inn redskapene i  tøystykker.

 Fant fram varmepistolen som jeg bruker til scrappingen.
Varmepistolen kan minne om en hårføner, men den blir mye mye mye varmere.
Med andre ord; så ville jeg aldri brukt den til å tørke håret med.
Skrekk og gru...

Med pistolen varmet jeg opp selve lokket, før jeg formet det til med lette slag.
Jeg varmet og banket i flere omganger før jeg måtte si meg fornøyd med resultatet.


Med så mye varme måtte jeg ha noen hendige hjelpemidler tilgjengelig.

 Joda.. lokket ble absolutt bedre..
En god del merker, men det må jeg nok leve med. 

En mann i bygda som drev med trearbeid,
tok utfordringa og ville prøve å lage ei ny tropp til kjelen.

Ei nett lita tropp som han hadde lakkert sort.

På undersiden hadde han festet troppa med en mutter
og ei skive som var stor nok til å dekke hullet.


Jeg ble strålende fornøyd jeg.
Så er det bare å håpe at søster også vil like den.

tirsdag 26. desember 2017

Dekorere gaveboks til storesøster

Jeg hadde kjøpt noe helt spesielt til Ellinorsøster 
..og denne gaven måtte jeg pakke inn i en boks som kunne beskyttet den.
Hva er vel da bedre enn å dekorere en tom valnøttboks?

Jeg er så heldig å bo i nærheten av en helt unik kolonial.
"Han Sylte" heter den.
Nå før jul solgte de fine retro glansbilder som jeg ikke klarte å gå forbi.
Glansbildet av disse 2 englene ble hovedmotivet på boksen.

Et nydelig juleark av fjoråret. brukte jeg både på kantene og på lokket.

 Et par votter er alltid nyttig på denne årstiden.
Jeg dies'et ut flere ulike snøkrystaller...
...og "God Jul" tekst.


Inni boksen la jeg den flottest retro julekulen.
Slike kuler husker jeg godt fra jeg var barn.



Jeg ønsker dere alle ei fortsatt fin julefeiring.

Med dette ønsker jeg å delta i utfordringene;
Kort 'o' Mania -  Utfordring 190 Jul
Crafting from the Heart - 118 Anything goes
A gem og Challenge - 209 Anything Christmas goes
Hjerteboden - Tradisjonelle julefarger

mandag 18. desember 2017

♥ Bestemor strikker til Sara ♥

Dalegarn - Strikkedesign til Baby - Nr. 191 - Mønster nr. 19108.


26. november ble Sara båret frem i kirka for å døpes.
 Jeg hadde strikket et sett med jakke, bukse og lue til Sara.
Alle delene var pyntet med små, søte, heklede blomster.

 Lua var i utgangspunktet beregnet for å knytes med silkebånd.
Sånne små har en tendens til å sutte på alt som er innenfor nær rekkevidde,
så istedet for heklet jeg et knytesnøre.
Denne heklet jeg fast i bakkant av lua.
Tror dette skulle bli ei trygg og lettvint løsning.

 Nederst på buksa skulle det også knytes silkebånd.
Her valgte jeg å tre, noe ekspeditrisa på garnforretningen kalte for, hattestrikk.
Jeg måtte spørre 2 gangen hva hun kalte strikken.
Navnet hadde jeg ikke hørt før, 
men det var akkurat en sånn type strikk jeg var ute etter.
Strikkene festet jeg med en god knute.
Det skulle ikke være for stramt, og heller ikke for vidt.


Dette er et aldeles nydelig strikkesett til
mitt andre barnebarn.
Alt godt for fremtiden ønsker jeg deg.

lørdag 16. desember 2017

♥ Dåpseske til lille Sara ♥


I dag er Sara, barnebarnet mitt, båret til dåpen.
Det er alltid mange følelser rundt det å skape noe helt spesielt til noen som står så nært.

Eksplosjonsboksen fikk mange fine detaljer.

Dekorpapir..

..og ulike glansbilder på alle ytterveggene.



Lokket ble jeg spesielt fornøyd med..

Innsiden av lokket pyntet jeg med mor og barn.
Dette motivet matcher dekoren som ytterveggene ble pyntet med.

Jeg har en barnlig kjærlighet til glansbilder.
Særlig de jeg husker fra egen barndom.

Bodø domkirke


Små ord til dåpsbarnet.


Kjærlig hilsen fra Bestemor


Noen ord til mamma og pappa

Bildet av dåpsbarnet fant jeg på nettet.
Minsket bildet til jeg ble fornøyd med størrelsen.
Sløyfen lagde jeg ved hjelp av en gaffel,
og så måtte jo navnet hennes pryde lokket.

Midt i sentrum av esken fikk ei lita jente sitte
på en krans av blonder.



Jeg ønsker Sara en oppvekst med mange gode opplevelser.
Alt godt for dagen og fremtiden.

Med dette ønsker jeg å delta i utfordringene;
Crafting from the heart - Anything goes

fredag 10. november 2017

Verandaen skrider fremover

Nå er det 3. året jeg jobber med verandaen.
For å følge prosjektet kan du lese her om det arbeidet som tidligere er gjort.

Jeg trøster meg selv med at jeg er mye mer fornøyd med det jeg får gjort,
når alt ikke kommer av seg sjøl bare jeg knipser i fingrene...
...og det er faktisk sannheten..

Atter en gang var garasjen fylt opp med isolasjonsplater.

Tidligere har jeg fått gravd, drenert, lagt duk og fylt singel der det var gravd ut.
I år var målet å isolere, legge nytt lag med duk og fylle sand på som toppdekke.


Graveren hadde lagd fall mot sjøen. 
Veldig greit så dreneringa av tomta ikke skulle være bortkastet ;)

Massen som er fylt på har jeg spadd og trillet fra forsiden av huset,
for så å fylle den på der verandaen skal være.

Her er starten av årets prosjekt.
Plutselig fikk jeg veldig bruk for taksteinen jeg hadde liggende.
Noen ganger er det greit å ikke kaste alt...

Innunder hjørnet ble det ikke like enkelt å dandere grusen.

Jeg fant frem en presenning som jeg trillet ut under huset.

Nå var alt klart for å åle seg frem.

Ikke akkurat noe arbeid jeg hadde gledet meg til.
...men må man så må man...

..og det var heller ikke så galt da jeg først kom i gang..

Det hadde ikke vært en spesielt fin sommer i år,
men egentlig ikke så ille heller.

Det begynte å bli høst, og spurven invaderte området i store flokker.

Hele sommeren gikk med til å spa og trille.
Sånt arbeid er tungt og jeg er glad for at jeg kunne bestemme farta sjøl.

Her dukket det opp nye utfordringer.
2 av søylene hadde skjena utover og støttet huset dårlig opp.
I alle fall hvis de ikke ble rettet opp igjen.

Det ble en ny pause i arbeidet, for dette kunne jeg ikke klare alene.

Mens jeg ventet på hjelp,
kunne jeg nyte de vakreste solnedgangene.

Etter at jeg forsto at dette ikke kunne løses med maskiner,
men måtte fikses for hånd,
brukte jeg tiden til isolering og påfylling av masse.

Nå kunne jeg ikke få gjort mer før søylene var rettet opp.

Nyter kveldssola :)

Så ble det frost, til og med julestemning.

..men det varte ikke så lenge,
og muligheten for å fikse søylene åpnet seg igjen.

Det ble noe gravearbeid i bakkant av søylene.
Tykke tau ble festet rundt de solide søylene lenger innunder huset.
Huset måtte jekkes opp.
Resten av arbeidet ble kombinert med å stramme lastestroppene,
samtidig som de fikk noen dunk med ei solid trepåle.

Jeg må bare innrømme at nervene var på høykant.
Det verste som kunne skje, var at de skulle knekke.
Da hadde det blitt et langt større arbeid.

- men heldigvis gikk det bra -

Så var det bare å fortsette å fylle på grus.
Jeg fikk isolert godt rundt søyle og under huset.

Herlig når det siste lasset med grus kunne tippes på plass..

Rundt 35 tonn med singel og grus har jeg flyttet på for egen maskin.
Ikke alt i år da..
..det må være lov å være litt stolt da..


Dagen etterpå var det igjen blitt frost,
men det ble en aldeles nydelig høstdag :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...